I Møreforsknings notat sammenlignes Hauan-prosjektet med flyplassene i
Molde, Kristiansund og Evenes. Sammenligningen forutsetter fullstendig likhet i
alle faktorer som innvirker på luftfarten. Dette er imidlertid ikke deres
eneste antakelse: De innsnevrer flyplassaken på Helgeland til bare å dreie seg
om direkterute til Oslo. De ser bort fra at tog-, buss- og privatbilreiser har
innvirkning på folks flyreiser. Her bygger de på en masteroppgave fra 2002 som
undersøker temaet for Møre- og Romsdal. Jernbanen og E6 gjennom Indre-Helgeland
blir altså som ingenting i deres beregninger.
Om buss-, bil- og togreiser, mot formodning, likevel skulle ha
betydning, hevder de at flyplassene i Møre og Romsdal har tilsvarende
konkurranse. I denne helgarderingen ligger en logisk brist. Møreforskning
frasier først jernbanetilbudet fra Åndalsnes betydning for luftfarten. I neste
setning gis det betydning for å sammenlignes med jernbanetilbudet på
Nordlandsbanen.
En må reise i omkring 3 timer fra Kristiansund og 1 time og 25 minutter
fra Molde, med ferje underveis, før en kan sette seg på toget i Åndalsnes. Å
hevde at dette togtilbudet er tilsvarende det vi har på Nordlandsbanen, er
derfor i beste fall en feilvurdering. I
verste fall er det noe mye verre. Jernbanen kjører omtrent rett utenfor
stuevinduet for mange av oss, og på alle stasjoner kan vi reise både mot sør og
mot nord.
Så til påstanden om at toget ikke konkurrerer om de reisende. Det er vel
flere enn meg som har opplevd hvordan Polarsirkelpendelen fylles av livlige
ranværinger når vi passerer Mo i Rana på nordtur, og at roen tilsvarende senker
seg når toget forlater byen på sørtur. Det er derfor ikke overraskende at de
som bor i Ranaregionen bare gjør 2.9 flyreiser per innbyger med Røssvoll
lufthavn som utgangspunkt.
Gjør vi de samme beregningene for Brønnøy lufthavn, finner vi at folk i
Brønnøy og omegn reiser over dobbelt så mye med fly til tross for at
flytilbudet, til forveksling, er likt det Røssvoll lufthavn gir. Kan årsaken
til denne forskjellen være noe annet enn at det ikke finnes tidsakseptable
reisealternativer til fly for folk i Brønnøyregionen?
Brønnøyværingene reiser til og med oftere med fly enn både moldensere og
kristiansundere, og det til tross for at alle rutefly som betjener flyplassen
er av typen Dash 8. Forholdstallet mellom flyreiser og befolkning er for
Brønnøy lufthavn 7.5, mot 6.4 og 6.8 for henholdsvis Molde og Kristiansund
lufthavn.
I nordre del av Nordland og i Sør-Troms finnes heller ikke
tidsakseptable alternativer til fly. Evenes lufthavn er resultat av over 50 år
med strategisk samferdselsplanlegging, og er plassert slik at både Ofoten,
Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms kan nyte godt av flyplassen. Flyplassen har en
sentralitet som Hauan bare kan ha søte drømmer om. Hauan forblir i utkanten av
Helgeland.
I reklamekampanjer får en ofte oppfordringen «Stryk det som ikke passer».
Det kan virke som Møreforskning har arbeidet etter dette prinsippet: Helgeland
har et jernbanetilbud som gir tidsrelevant konkurranse til fly og som ikke kan
overses. Flyplassaken dreier seg om mye mer enn hvorvidt ranværinger skal få
direkterute til Oslo. Forskjellene i næringsliv, geografi og demografi er ikke
bare å sette en strek over.
Så hva blir Møreforsknings konklusjonen verdt etter alle disse
overstrykningene?
Torger Johannes Nilsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar