Mot stjernene med PLU-Hauan?

Innlegget sto i Helgelendingen og Helgelands Blad 22. desember 2015

16. jaunur 2006 ble den 478 kg tunge romsonden New Horizons skutt opp fra Cape Canaveral i Florida. Omkring fjorten måneder seinere, 29. mars 2007, kunne Rana Blad fortelle om en annen oppskyting: lanseringen av Hauan-prosjektet. To så ulike prosjekter har imidlertid flere iøynefallende fellestrekk.

Oppskytingene var det stort sett bare de spesielt interesserte som la merke til. Først etter noen år ble allmennheten klar over hva prosjektene kunne innebære, og fra da av økte interessen betraktelig. I 2015 har verken New Horizons eller Hauan-prosjektet manglet oppmerksomhet. 14. juli 2015 passerte New Horizons Pluto i en avstand på 12 600 km og kunne deretter sende fantastiske bilder av dvergplaneten tilbake til jorden. Hos oss hadde Hauan-prosjektet da i flere uker levert store overskrifter til helgelandsavisene etter at Urbanets trafikkanalyser ble kjent. Interessen for Hauan-prosjektet er fortsatt stor. Ja, kanskje større enn noen gang.

17. desember kunne Avinor offentliggjøre en prislapp på Hauan på 2.249 milliarder kroner. Dette er over dobbelt så mye som Stortinget la som forutsetning i NTP 2014-2023. Det begynte imidlertid mye mer beskjedent med 380 millioner kroner i 2007.  Så økte prisen raskt opp til 1 milliard kroner i 2009. Fra 2009 og fram til behandlingen av NTP 2014-2023 holdt prisnivået seg på omtrent på dette nivået, noen justeringer opp og ned var det riktignok. Etterpå har vi sett hvordan prisen, i PLU-Hauans egne presentasjoner, har økt gradvis: først til 1.2 milliarder i 2014 og så til 1.5 milliarder i oktober i år. Egenfinansiering, som var en stor sak i 2009, har derimot gjort en glideflukt fra 400 millioner kroner til ingenting.  

Til NRK-Nordland 17.desember kommenterer PLU-sjef Henrik Johansen konstnadsprekken på 1.149 milliarder i forhold til prisanslaget i NTP slik: “Dette er i underkant av 500 millioner dyrere enn de forventede kostnadene i 2009”, påstår han. Vi som har fulgt flyplassaken over noen år, vet at dette absolutt ikke stemmer.  I et oppslag i Rana Blad 12. januar 2009 argumenterte derimot PLU-sjefen for at 1 milliard i investeringskostnader for Hauan var realistisk. Han var sterkt uenig med Torbjørn Lothe, NHO-luftfart, som mente flyplassen ville koste over 2 milliarder. Hadde altså PLU-sjefen opplysninger i 2009 om at flyplassen ville bli mye dyrere enn 1 milliard, holdt han det i så fall for seg selv. Både Stortinget, regjeringen, Nordland fylkesting, Avinor og befolkningen på Helgeland er dermed ført bak lyset.

Den alminnelige prisstigningen kan bare forklare en forsvinnende liten del av gapet mellom de 1.1 milliarder som er lagt inn i NTP og Avinors estimat på 2.249 milliarder. Avinor må altså ha funnet andre kostnadsdrivere som de ikke oppdaget i 2013. Finnes det flere uoppdagede kostnadsdrivere, er derfor et betimelig spørsmål?  Akkurat som New Horizons kan prislappen for Hauan være på vei mot stjernene.

Her blir forskjellene mellom prosjektene likevel svært tydelige. New Horizons lyktes med å nå dvergplaneten Plutos nabolag. Status for Hauan-prosjektet, etter at Urbanet og Avinor har gjennomført sine analyser, er at prosjektet både er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ulønnsomt. 12 av 18 kommuner på Helgeland og et flertall av befolkningen ønsker at Mosjøen lufthavn skal bestå. Hauan vil gi oss et dårligere flytilbud enn vi har i dag.

Torger Johannes Nilsen

Matematikklærerens rødpenn

Dette innlegget ble publisert 9. desember i Helgelendingen og Helgelands Blad

Hver uke retter jeg flere titalls elevbesvarelser i matematikk og fysikk.  At jeg også skulle få bruk for rødpennen i flyplassdebatten, var uventet. Feilene var imidlertid så åpenbare at det første innlegget, som ble skrevet i mai 2013, nesten var ferdig før jeg hadde begynt. 

Når det gjøres feil som er så enkle å oppdage, hvordan er det da med alt som er vanskeligere å kontrollere? Dette spørsmålet har opptatt meg siden og har vært én av drivkreftene til mine videre undersøkelser. Rødpennen har jeg fått bruk for hele tiden. At feilene aldri blir rettet opp og systematisk fortiet, er vel det man kaller bevisst feilinformasjon? 

Denne høsten fikk vi erfare at det er mulig å bestille og få en utredning med akkurat de konklusjoner som ranamiljøet ønsker seg. Møreforsknings notat, som ble offentliggjort 1. oktober, viste seg imidlertid i løpet av få dager å inneholde store svakheter og mangler.  Allerede 13. oktober så derfor professor Svein Bråten seg nødt til å presisere at notatet ikke er egnet som beslutningsgrunnlag. Dette er første og eneste gang jeg har sett noe som ligner korrigerende informasjon fra Hauan-miljøet.

Den sedvanlige fortielsen ser vi igjen når showet, regissert av Rana Utviklingsselskap og med visedekan og førsteamanuensis Erlend Bullvåg i hovedrollen, blir en gedigen fiasko. Bullvåg blir tatt i selvforskyldte faktafeil.  Når dette blir påpekt, gjør han alt han kan for å dekke over og løpe fra det han selv har sagt og skrevet.  Hovedsponsor Helgeland Sparebank er nok ikke særlig fornøyd med forestillingen. 

15. desember skal Avinor legge fram et kostnadsoverslag over Hauan-prosjektet som det knyttes stor spenning til. Det er vel allerede klart at de opprinnelige 1.1 milliardene, som var en forutsetning i Stortingets behandling av NTP 2014-2023, ikke vil holde? De mest optimistiske spår en budsjettsprekk for Hauanprosjektet på i overkant av 35%, mens andre hevder at budsjettsprekken vil bli på 200%-300%.

Det å ha kontroll på offentlige byggeprosjekter, er tilsynelatende svært vanskelig. Børmerutvalget som 1. desember la fram sin innstilling for finansdepartementet, har drøftet slike problemstillinger nøye. Utvalgsleder Øystein Børmer sier det slik: «Det tas for lite hensyn til fremtidige konsekvenser når politikken utformes. Man diskuterer og vedtar politikk som på sikt kan vise seg vanskelig å gjennomføre innenfor forsvarlige rammer. Det gir økt risiko for at sluttresultatet blir feilprioriteringer eller svak finanspolitisk styring».

Det er nesten som en skulle tro at Børmers uttalelser handler om Hauanprosjektet. Uten Urbanets trafikkanalyser og Urbanets samfunnsøkonomiske analyser kunne konsekvensene ha blitt slik som Børmer så treffende beskriver det. Hauanprosjektets egenpresentasjon er og har vært mer styrt av hva som fremmer en positiv politisk behandling enn hensynet til de fysiske og økonomiske realitetene for Helgeland som helhet. De fleste helgelendinger vil nemlig få et mye dårligere flytilbud med Hauan enn de har i dag.  

Det siste halve året har altså den fellesskapsløsningen som samferdselsdepartementet la opp til ved å iverksette ringvirkningsanalysen blitt kraftig angrepet fra Hauan-miljøet. De misliker åpenbart realismen som er brakt inn i flyplassdebatten. Det er derfor matematikklæreren har brukt rødpennen så flittig og frimodig.

Torger Johannes Nilsen 

La kyllingmarkene blomstre!

Dette innlegget ble publisert i 27. november i Helgelands Blad og 1. desember i Helgelendingen

Kjærstad, Stokka og Røssvoll lufthavner er alle kyllingmarker, flyplasser med rullebane fra 800 til 1500 meter. Det er over 50 år siden framsynte samfunnsplanleggere og politikere fikk ideen til kyllingmarkene. Den fremste blant disse var nordlendingen og høyremannen Håkon Kyllingmark, som også har fått flyplassene oppkalt etter seg.

Vår egen samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FRP) setter seg inn i en stolt tradisjon når han i Helgelendingen 24. november skriver: «I mange deler av landet er flytilbudet fra kortbanenettet en svært viktig del av samferdselstilbudet. Dette gjelder ikke minst Nord-Norge, som har særskilte avstandsutfordringer».

Flyplassene er knyttet sammen i et sinnrikt nettverk med store flyplasser og kyllingmarker.  Noen flyplasser har bare forbindelse med én annen flyplass, mens andre, som for eksempel Bodø og Trondheim, fungerer som nav med flyruter i flere retninger.

Kyllingmarkene lever i symbiotisk sameksistens, som innebærer at de knyttes sammen i innbyrdes nytte og avhengighet.  Fra helgelandsflyplassene går det fem avganger mot sør og fire avganger mot nord, alle hverdager. Et så godt tilbud er bare mulig fordi flyene har en gunstig størrelse i forhold til passasjertallet og henter passasjerer fra flere flyplasser. Samspillet sikrer altså en akseptabelt kapasitetsutnyttelse av flyene. Flyselskapene vil da også heller ha dagens lufthavnstruktur enn storflyplass på Hauan.

Forholdet mellom kyllingmarkene og flyplassene i Bodø og Trondheim er også symbiotisk. Bodø lufthavn er avhengig av kyllingmarkene for å kunne opprettholde sitt tilbud. Hele fylket, også Helgeland, har stor nytte av en robust flyplass i Bodø med et variert rutetilbud.

Med drøye 10 mil i luftlinje fra Bodø, vil en storflyplass på Hauan konkurrere med Bodø lufthavn om passasjerene. Få er tjent med denne konkurransen, og at det vil få negative konsekvenser for passasjertall, økonomi og rutetilbud for Bodø, er hevet over enhver tvil.  Planene om ytterligere én konkurrerende storflyplass i Lofoten, gjør situasjonen for Bodø lufthavn enda mer bekymringsfull.

I 2014 reiste omkring 140 000 med fly til Oslo fra Mosjøen og Mo i Rana. Medregnet er her reisende som starter flyreisen i Bodø eller Trondheim. Fordeler vi disse passasjerene jevnt utover årets flydager, gir det ikke nok reisende for én flyavgang om dagen med 189-seters fly. Mindre fly kan gi flere avganger, men det vil uansett aldri være rom for fem flyavganger sørover og fire flyavganger nordover, som vi har i dag. Dette er altså alternativet til kyllingmarkene. At 81% av helgelendingene utenom Ranaregionen sa et rungende ja til kyllingmarkene i en undersøkelse utført av Opinion for Helgelendingen, er derfor ikke overraskende.

Siden årtusenskiftet har Mosjøen mistet flere store bedrifter med til sammen flere hundre ansatte. På tross av dette har kommunen holdt folketallet og sysselsettingen på samme nivå gjennom hele perioden. En knoppskyting i anselig omfang må ha skjedd, og det uten statlige redningspakker eller tilskudd.

Når vi har klart oss så godt, er en av hovedgrunnene at vi har hatt Mosjøen lufthavn. Flyplassen har vært et viktig bolverk og vern gjennom krisene, et bevis for at det å satse på kyllingmarkene fortsatt er en god strategi som bør videreutvikles.

Derfor gjelder det: La kyllingmarkene blomstre!

Torger Johannes Nilsen