La kyllingmarkene blomstre!

Dette innlegget ble publisert i 27. november i Helgelands Blad og 1. desember i Helgelendingen

Kjærstad, Stokka og Røssvoll lufthavner er alle kyllingmarker, flyplasser med rullebane fra 800 til 1500 meter. Det er over 50 år siden framsynte samfunnsplanleggere og politikere fikk ideen til kyllingmarkene. Den fremste blant disse var nordlendingen og høyremannen Håkon Kyllingmark, som også har fått flyplassene oppkalt etter seg.

Vår egen samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FRP) setter seg inn i en stolt tradisjon når han i Helgelendingen 24. november skriver: «I mange deler av landet er flytilbudet fra kortbanenettet en svært viktig del av samferdselstilbudet. Dette gjelder ikke minst Nord-Norge, som har særskilte avstandsutfordringer».

Flyplassene er knyttet sammen i et sinnrikt nettverk med store flyplasser og kyllingmarker.  Noen flyplasser har bare forbindelse med én annen flyplass, mens andre, som for eksempel Bodø og Trondheim, fungerer som nav med flyruter i flere retninger.

Kyllingmarkene lever i symbiotisk sameksistens, som innebærer at de knyttes sammen i innbyrdes nytte og avhengighet.  Fra helgelandsflyplassene går det fem avganger mot sør og fire avganger mot nord, alle hverdager. Et så godt tilbud er bare mulig fordi flyene har en gunstig størrelse i forhold til passasjertallet og henter passasjerer fra flere flyplasser. Samspillet sikrer altså en akseptabelt kapasitetsutnyttelse av flyene. Flyselskapene vil da også heller ha dagens lufthavnstruktur enn storflyplass på Hauan.

Forholdet mellom kyllingmarkene og flyplassene i Bodø og Trondheim er også symbiotisk. Bodø lufthavn er avhengig av kyllingmarkene for å kunne opprettholde sitt tilbud. Hele fylket, også Helgeland, har stor nytte av en robust flyplass i Bodø med et variert rutetilbud.

Med drøye 10 mil i luftlinje fra Bodø, vil en storflyplass på Hauan konkurrere med Bodø lufthavn om passasjerene. Få er tjent med denne konkurransen, og at det vil få negative konsekvenser for passasjertall, økonomi og rutetilbud for Bodø, er hevet over enhver tvil.  Planene om ytterligere én konkurrerende storflyplass i Lofoten, gjør situasjonen for Bodø lufthavn enda mer bekymringsfull.

I 2014 reiste omkring 140 000 med fly til Oslo fra Mosjøen og Mo i Rana. Medregnet er her reisende som starter flyreisen i Bodø eller Trondheim. Fordeler vi disse passasjerene jevnt utover årets flydager, gir det ikke nok reisende for én flyavgang om dagen med 189-seters fly. Mindre fly kan gi flere avganger, men det vil uansett aldri være rom for fem flyavganger sørover og fire flyavganger nordover, som vi har i dag. Dette er altså alternativet til kyllingmarkene. At 81% av helgelendingene utenom Ranaregionen sa et rungende ja til kyllingmarkene i en undersøkelse utført av Opinion for Helgelendingen, er derfor ikke overraskende.

Siden årtusenskiftet har Mosjøen mistet flere store bedrifter med til sammen flere hundre ansatte. På tross av dette har kommunen holdt folketallet og sysselsettingen på samme nivå gjennom hele perioden. En knoppskyting i anselig omfang må ha skjedd, og det uten statlige redningspakker eller tilskudd.

Når vi har klart oss så godt, er en av hovedgrunnene at vi har hatt Mosjøen lufthavn. Flyplassen har vært et viktig bolverk og vern gjennom krisene, et bevis for at det å satse på kyllingmarkene fortsatt er en god strategi som bør videreutvikles.

Derfor gjelder det: La kyllingmarkene blomstre!

Torger Johannes Nilsen