Kampen om tallene

Innlegget ble publisert i Helgeland Arbeiderblad ca. 22. mai, 2013

Det som kanskje har fasinert meg mest i flyplassdebatten på Helgeland, har vært alle tallene. Det er kamp om tallene, og de fleste seriøse debattanter har sine tall. Sist kunne vi bivåne en slik tallholmgang i HA 18. mai under overskriften «Slakter flytilbudet på ny Hauan-flyplass».

I oppslaget i HA hevder blant annet Bjørn Larsen i Mosjøen næringsforening at det tar minst 1,5 timer å kjøre fra Mosjøen til ny flyplass på Hauan i Rana. Leder Henrik Johansen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling bestrider ikke dette, men kvitterer med at kjøretiden til flyplassen vil forkortes med minst 15 minutter som følge av utbedring av E6. Kjøretiden vil toppen være 1 time og 15 minutter med utbedret E6, sier han.

Som matematikklærer vurderer jeg daglig elevers tallbruk og matematikkforståelse. Nå påtar jeg meg ubedt den samme rollen overfor disse to samfunnsaktørene:

Jeg kommer til at Larsens og Johansens tall gir snitthastigheter på henholdsvis 68 km/t og 82 km/t. I utgangspunktet syntes jeg at Larsens snitthastighet var noe lav, men ifølge ham er den basert på en kjøretur han selv har gjort fra Mosjøen til Hauan, og etter å ha lest hva Vegvesenet skriver om deler av strekningen, har jeg ingen grunn til å betvile tallet. Johansens snitthastighet ligger over vanlig fartsgrense. Det er derfor grunn til å stoppe opp også ved dette estimatet, men hvis det på den aktuelle strekningen blir områder der en kan kjøre i 90 km/t, kan en snitthastighet være 82 km/t uten at en kjører ulovlig. I matematikklærerens første sjekk kommer begge aktørene derfor rimelig godt ut.

Det er gledelig når elever viser et så stort engasjement for tallene som det Larsen har gjort ved egenhendig å kjøre fra Mosjøen til Hauan. For dette fortjener han både «smilefjes» og «Fortsett med dette» i mine kommentarer med rødpennen. Alle målinger har en usikkerhet, og det burde Larsen ha tenkt på. Larsen er langt over middels godt samfunnsorientert, og han vet at E6 er planlagt utbedret flere steder, noe han burde ha regnet på. Disse utelatelsene medfører derfor følgende røde merknader: Hvor nøyaktige er målingene dine? Hva tror du kjøretiden vil bli når E6 er utbedret? Utover dette har jeg ikke ytterligere kommentarer til Larsens besvarelse.

Johansen bygger sine anslag på at E6 skal utbedres. Jeg har klart å finne 44 km med planlagt ny vei mellom Mosjøen og Hauan. Det er rimelig å se Johansens tidsbesparelse i forhold til denne strekningen. Det er jo her en, i følge Johansen, skal kunne kjøre fortere. Det betyr at snitthastigheten må være på 111 km/t på den utbedrede veien for å klare å kjøre på 1 time og 15 minutter, hvis en holder Larsens snittfart resten av veien. I de dokumenter jeg har lest, er fartsgrensen satt til 80 km/t for alle prosjektene på E6 Helgeland. Det er åpenbart noe som ikke henger sammen i Johansens besvarelse.

Når jeg nå skal gi Johansen kommentarer med rødpennen, vil også han få positive kommentarer for sitt engasjement. Det er imidlertid bekymringsfullt at det ikke ser ut til at han har forstått sammenhengen mellom gjennomsnittshastighet og momentan hastighet. Momentan hastighet er hastigheten som du kan lese av på speedometeret til enhver tid når du kjører. Fordi det er nedsatt fartsgrense på noen strekninger og øvre fartsgrense er 80 km/t, må snitthastigheten være betydelige lavere enn 80 km/t. Dette er for øvrig stoff som mine 1. årselever i videregående skole lærer i disse dager. En skulle forvente at en samfunnsplanlegger som Johansen forsto seg på dette?

Jeg lar meg verken hisse opp av elevers feilregning eller manglende matematikkforståelse, men må bruke dette til å hjelpe elevene mine framover. Det beste er om eleven selv klarer å finne ut av problemene. Derfor blir mine røde kommentarer spørsmål som samtidig er hint for å få finne bedre løsninger. Johansen bør uansett regne igjennom oppgaven på nytt, noe jeg vil pålegge ham å gjøre. Mine røde kommentarer til ham blir:

Hva er høyeste lovlige hastighet du kan kjøre i? Hvor mye av veien mellom Mosjøen og Hauan er planlagt utbedret? Hva er maksimal snitthastighet på den utbedrede veien? Hva er maksimal snitthastighet på den øvrige veien? Bruk dette til finne den minimale kjøretiden fra Mosjøen til Hauan. 

Lykke til!

Flyplasstruktur og Kristelig folkeparti

Innlegget ble publisert i Helgeland Arbeiderblad ca. 5. mai 2013

Jeg har vært bortreist noen dager, men har likevel blitt kontaktet av en rekke personer og gjennomgangsspørsmålet har vært: «Hva går det av Kristelig folkeparti i flyplasspørsmålet ?». Bakgrunnen er, som alle vet at Ingvild Fridheim fra Vefsn Krf har stemt for storflyplass på Hauan under KrFs landsmøte i forrige uke. Tilbake i Mosjøen har jeg nå fått mulighet til å se nærmere på saken.

I et intervju i HA 30.4 og i et leserinnlegg i HA den 3.5 klargjør Ingvild Fridheim sitt og KrFs syn. Her hevder hun at storflyplass på Hauan vil være det beste for Helgeland, men at Vefsn KrF ikke ønsker å arbeide for nedleggelse av Kjærstad. Jeg har i mange år hatt gleden av å samarbeide med Ingvild Fridheim i Vefsn KrF.  Denne gangen er vi svært uenige.

Jeg har tidligere klargjort mitt syn på flyplasstrukturen på Helgeland gjennom et ordskifte i tre runder med Trond Møllersen fra Rana på HAs leserbrevside våren 2011. De argumentene som Fridheim framfører er til forveksling lik de jeg møtte hos Møllersen for to år siden. Møllersens sterkeste argument var påstanden om at dagens flypark vil settes på bakken innen 2030 og at de ikke vil bli erstattet; Fridheim hevder 2018 Dette argumentet viste seg ikke å holde. Ved en skjebnens tilskikkelse kunne Widerøe ved Richard Kongsteinen i HA den 24.mai 2011 opplyse at selskapet var i full gang med å skaffe seg nye fly og at deres framtidsplaner var helt andre. Han poengterte blant annet:  «Hva som skjer i 2035-2040 vet ingen, og vi vil ta det når den tid kommer».

Mitt standpunkt da som nå er at Helgeland er best tjent med flyplasstrukturen som den er i dag. En storflyplass på Hauan vil gjøre det vanskeligere å komme til en flyplass for de fleste av oss som bor i denne delen av Helgeland.

I leserinnlegget skriver Ingvild Fridheim: «KrF vil jobbe for en stor flyplass på Helgeland». Dette er ikke et nytt standpunkt. Leder Knut Arild Hareide har uttrykt et slikt syn ved flere anledninger siden begynnelsen av 2011. Nordland KrF har enda lengre forfektet slike tanker. Det interessante for meg som KrF-medlem er hvordan både landspartiet ved Knut Arild Hareide, fylkespartiet og lokalpartiet stiller seg til spørsmålet om konsekvensutredning. Ved å gå inn for konsekvensutredning sier Regjeringen at vi trenger mer kunnskap før vi kan gå videre med å bygge storflyplass på Hauan i Rana. Dette er blitt et faktum i saken som det blir vanskelig for enhver seinere regjering å komme forbi.

I et av leserinnleggene våren 2011 skrev jeg blant annet: «Antikkens store tenkere sa ”Festina lente”: ”Skynd deg langsomt”,  eller  ”Det er gjort raskt nok det som er gjort godt”. Alle som engasjerer seg i flyplassdebatten på Helgeland burde lytte til disse formaningene fra statsmenn som av erfaring visste at Rom ikke ble bygd på en dag, og som skapte samferdselsløsninger som er i bruk den dag i dag, 2000 år etter». Denne gangen går min oppfordring til KrF som jeg håper søker kunnskap framfor å synse. Det er som kunnskapssøkende jeg kjenner KrF.  

En oppsummering, Møllersen

Innlegget ble publisert i Helgeland arbeiderblad omkring 3. juni i 2011

Det var liksom ikke den samme snerten som før over Møllersens innlegg den 25. mai, hans tredje i rekken i vår samtale om flyplassaken på HAs debattsider. Om dette skyldes ren utmattelse etter lang tid i skyttergraven eller at mannen er i ferd med å gå opp for ammunisjon, vites ikke.  Jeg finner det uansett tjenlig å gi noen oppsummerende kommentarer.

Møllersen har for høye tanker om hva jeg vet i flyplassaken.  Jeg forsøker bare å holde meg til det jeg kan si noe om: avstander og befolkningsfordeling på Nord-Helgeland. Siden mitt siste innlegg har jeg reist med fly, og til min overraskelse oppdaget at jeg har like god plass til meg selv i et Widerøe-fly som i et SAS-fly. Begge flyselskapene gir meg ca. 45 cm x 75 cm til rådighet. Forskjellen er en kopp te og noe mer plass til håndbagasje på SAS-flyet.  Det må derfor være helt andre argumenter som skulle tilsi at store fly gir Nord-Helgeland et så mye bedre tilbud.  Samtalen mellom Møllersen og meg viser at disse argumentene er vanskelig å finne.

Møllersen selv skriver: ”Minuset  for Hauan er at flere får lang vei. Før ferjereisen regnes med vil over 15.000 innbyggere på Nord-Helgeland ha over 1.5 timers reisetid til Hauan – når Toven er åpnet.”  Det er forståelig, men verken opplysende eller tillitsvekkende at Møllersen og dermed PLU ikke tar med ferjereisen i tidsangivelsen. Jeg konstaterer dermed med beklagelse at mine tall for avstander og reisetider sannsynligvis er de beste til nå fordi jeg tar med ferjetidene. Det er for meg en gåte hvordan Møllersen har klart å komme fram til tallet 15 000. Et mye riktigere estimat vil være 25 000. Til sammenligning kan opplyses at ca. 3 800 innbyggere har mer enn 1,5 timers reisetid til dagens småflyplasser.

Møllersens sterkeste argument er påstanden om at dagens flypark vil settes på bakken innen 2030 og at de ikke vil bli erstattet. Dette argumentet viser seg heller ikke å holde. Widerøe er, som det kommer fram i HA den 24.mai, i full gang med å skaffe seg nye fly. ”Hva som skjer i 2035-2040 vet ingen og vi vil ta det når den tid kommer,” for å sitere Richard Kongsteinen i Widerøe.  Småflyplassene vil bestå og gi mennesker og næringsliv i landsdelen gode utviklingsmuligheter i årene framover.

Møllersen har sikkert fått med seg at Henrik Johansen, PLU, den 17. mai prøvde å få et Norwegian-fly   til å simulere landing på Hauan. Symptomatisk ble landingen ikke noe av, men illustrerer den mangel på forståelse for hvilken argumentasjon som er nødvendig for at et regionalt prosjekt som storflyplass skal kunne realiseres. 17. mai-stuntet er bare egnet til å begeistre egen menighet, men mislykkes som tiltak for å vinne nye tilhengere, for å dra en kirkelig analogi. Det er ikke Rana-samfunnet Johansen trenger å overbevise, men resten av oss. Jeg tror storflyplass på Hauan har sett sine beste dager fordi ”de gode argumentene” ikke holder og ulempene blir for store. 

Hvorfor slikt hastverk, Møllersen?

Publisert i Helgeland arbeider, rundt om 18. mai 2011.

”Møllersen sier nå” i HA den 14. mai, og jeg spør: Hvorfor slikt hastverk? Både Møllersen og jeg kan regne, og hans innlegg viser at vi åpenbart er enige om at Møllersens ”nå”  til storflyplass på Hauan i Rana gir nordhelgelendingen betydelig lengre reisetid til nærmeste flyplass. Mine beregninger viser at tiden i snitt øker med 42 minutter, og for de som i dag bruker en annen flyplass enn Røssvoll, vil reisetidsøkningen være mye mer dramatisk. 

Kortbanenettet er en del av det globale rutenettet. Dette så den visjonære høyremannen og nordlendingen Håkon Kyllingmark da han på slutten 60-tallet lanserte ideen om småflyplassene, de såkalte ”Kyllingmarkene”. At dette ikke bare er teori, har jeg selv fått erfare: Til sommeren kan jeg være i Zürich kl. 14 samme dag som jeg forlater Mosjøen. 

Møllersen begrunner sitt ”nå” i påstanden om at kortbaneflyplassene har utspilt sin rolle når dagens flypark fases ut i 2030. Møllersen er ikke alene om dette synet, men jeg har til gode å høre eller lese en sentral, ansvarlig politiker hevde det samme. Årsaken til dette er ganske åpenbar: Avinor betjener  45 ordinære flyplasser i Norge. 24 av disse er kortere enn 1200 meter hvorav 18 ligger i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. 13 av flyplassene er kortere enn 900 meter. Hvis flyplassene på Helgeland ikke skal kunne brukes etter 2030, vil det også gjelde en lang rekke flyplasser ellers i Nord-Norge.  Norge er ikke det eneste land i verden med geografi og topologi som skaper behov for småflyplasser.  Er det et behov, vil noen se seg tjent med å dekke det, sier en av kapitalismens lover.   Jeg tror at Kyllingmarkene vil bestå lenge etter 2030 fordi både næringsliv og befolkning trenger dem og fordi Vårherre har gjort det så vanskelig å finne alternativer.

Antikkens store tenkere  sa ”Festina lente”: ”Skynd deg langsomt”,  eller  ”Det er gjort raskt nok det som er gjort godt”. Alle som engasjerer seg i flyplassdebatten på Helgeland burde lytte til disse formaningene fra statsmenn som av erfaring visste at Rom ikke ble bygd på en dag, og som skapte samferdselsløsninger som er i bruk den dag i dag, 2000 år etter. Min oppfordring går spesielt til  Møllersen som utålmodig sier ”nå”, til Nordland fylkesting som tar beslutninger uten å vurdere konsekvensene og til undertegnede som innser at verken flyplassaken eller ranværingene  er så enkle å forstå.

Ja, hvor er midten, Møllersen?

Innlegget ble publisert i Helgland arbeiderblad rundt 8. juni, 2011

Trond Møllersen reiser dette spørsmålet i et innlegg i HA den 3. mai og hevder videre at det er det befolkningsmessige sentrum som må vurderes i flyplassaken.  Det befolkningsmessige sentrum er en størrelse det går an å regne på, og denne regneøvelsen gjorde jeg da debatten om flyplass gikk som verst i forkant av fylkestingsbehandlingene.  Mine redskaper var Googlemap, offentlig befolkningsstatistikk for Helgeland og regneark. Jeg kom aldri så langt at jeg fikk beregnet det befolkningsmessige sentrum, men derimot kan jeg klart fastslå hvilket av de aktuelle flyplassalternativene som best treffer i forhold til størrelsene tid og avstand.

Min regneøvelse omfatter to alternativer:  Dagens struktur og Ny storflyplass på Hauan i Rana. I dag har befolkningen på Nord-Helgeland en gjennomsnittlig avstand på 26 km og en gjennomsnittlig kjøretid på 30 minutter til sin nærmeste flyplass. Til en eventuell ny storflyplass på Hauan vil de tilsvarende størrelsene bli 70 km og 72 minutter.  Hvis det blir en flyplass lagt til Hauan i Rana,  vil reiseavstand og reisetid for befolkningen som i dag benytter Stokka øke med 104 km og 118 minutter.  De tilsvarende tallene for kommune rundt Kjærstad blir en økning på 91 km og 72 minutter.  Hauan i Rana treffer altså det befolkningsmessige sentrum på Nord-Helgeland mye dårligere enn dagens struktur.

Jeg har merket meg Møllersen som en av de ivrigste flyplassdebattantene.  Ved å etterlyse det befolkningsmessige sentrum har han brakt debatten inn i et mye bedre spor, og det er en glede å kunne bidra med utfyllende informasjon og tall fra den virkelige verden.  Jeg ser fram til å lese Møllersens videre refleksjon rundt temaet befolkningsmessig sentrum når det viser seg at storflyplass på Hauan i Rana skårer så dårlig i forhold til dagens struktur.

Torger Nilsen

Slik begynte det

18. mai i 2013 gikk Bjørn Larsen  i Mosjøen næringsforening ut i Helgeland arbeiderblad og kritiserte flytilbudet som ville bli på en eventuell ny flyplass på Hauan.  Han hevdet at det både ville bli langt færre flyavganger og folk ville bruke lengre tid enn i dag for å komme eksempelvis til Oslo. I samme oppslag svarte Henrik Johansen, leder PLU-Hauan på kritikken. Han  hevdet blant annet:

Det tar toppen 1 time og 15 minutter å kjøre til Hauan fra Mosjøen på en utbedret E6. Det tar 15 minutter å kjøre til Kjærstad, altså en time lengre til Kjærstad. 

Noen få tastetrykk på kalkulatoren viste at dette ville gi hastigheter langt over fartsgrensen. Jeg skrev da innlegget Kampen om tallene som jeg underskrev med Matematikklærer Torger Nilsen.  Dette innlegget vakte redaksjonell interesse i Helgeland arbeiderblad, og førte til et oppslag i avisa med overskriften Rødpenn på flyplasstall. Det redaksjonelle oppslaget sto først på trykk og noen dager etter kom leserinnlegget.

Jeg fikk svar fra Henrik Johansen der han tilbakeviste mine beregninger. Dette gav meg bare muligheten til å regne mer. Det var det jeg gjorde i dagene og ukene som fulgte. Nye innlegg  ble produsert der matematikken fikk spille førstefiolinen, og dette ble lagt merke til. Jeg ble stoppet på gata, jeg fikk meldinger, hilsninger og mange oppmuntret meg til å fortsette.

Det var slik det begynte, og for å være ærlig, trodde jeg ikke det skulle vare så lenge. Men ganske raskt ble jeg klar over det åpenbare faktum: Flyplassdebatten er preget og skjemmet av slumsete tallbruk, faktafeil og tendensiøse framstillinger. Det måtte jeg gjøre noe med.

I denne bloggen vil jeg publisere det jeg har skrevet om flyplasssaken. Jeg legger innleggene ut i den rekkefølge de er skrevet. Jeg tar med tre innlegg som jeg skrev våren 2011, altså før datoen som jeg angir som den virkelige starten. For min egen del var dette viktig nok fordi det var da jeg begynte å regne selv og ikke bare forholde meg til de tallene som andre presenterte. 

Kyllingmarkene er navnet som er brukt om kortbaneflyplassene  i Norge, og som gjør norsk lufthavnstruktur så unik i verden. De er oppkalt etter høyrepolitikeren Håkon Kyllingmark (1915-2003) som tidlig innså at slike flyplasser var en god strategi for å utvikle Norge og gjøre avstandene i landet mindre. Håkon Kyllingmark  er en av mine helter, og jeg ser på ham som er av de virkelig visjonære politikere fra landsdelen. 

Håkon Kyllingmark(1915-2003)

Jeg mener at kyllingmarkene fortsatt er viktige for landsdelen og for landet vårt. Uten kyllingmarkene vil det meste av næringsvirksomheten få det svært vanskelig. Derfor har kyllingmarkene gitt navnet til denne bloggen.