Rana Blad og fanatismen

Innlegget sto i Helgelendingen ca. 10.7.2015

Jeg er vokst opp i det mange vil kalle et kristenfundamentalistisk miljø, og slik jeg i dag ser det, treffer nok denne kritikken godt. På min vandring gjennom livet har jeg imidlertid erfart at vi møter fundamentalisme og fanatisme i overraskende mange sammenhenger og under skiftende forhold. En trenger verken være kristen eller muslim for å være fanatiker. Winston Churchill sa det slik: “A fanatic is one who can’t change his mind and won’t change the subject”.

Da jeg leste Rana Blads leder 24. juni, der Urbanets rapport får så det smaker, slo det meg at dette er det nærmeste jeg har vært fanatisme på lenge. Det overgår mye av det jeg opplevd i religiøse sammenhenger, og det er ikke lite.

Lederens hovedkonklusjon er som følger:

“En ting er nemlig helt sikkert. Ingen er tjent med en analyse og en utredning det kan sås tvil om er faktabasert og etterrettelig. Det er dessverre situasjonen i dag, før arbeidsverkstedet tar til.”

Jeg har søkt å finne en nærmere begrunnelse for påstanden om faktafeil og uetterrettelighet. Jeg finner ikke annet enn:

“Nord for fjellet finner både ordfører Kai Henriksen og daglig leder i Polarsirkelen lufthavn, Henrik Johansen, det vanskelig å kjenne seg igjen i det analysen konkluderer med.

Berettiget stiller de spørsmålstegn ved analysens kvalitet ettersom analysen ikke tar inn i seg effekten et bredt næringsliv i Rana, og da spesielt utviklingen i Mo Industripark, vil ha. Framtidig vekst i næringsliv og befolkning i Helgelands største by er ikke hensyntatt nok i analysen, mener de to.”

Dette er en høyst spesiell argumentasjon. Eller rettere sagt: mangel på argumentasjon. Rana Blad presenterer intet grunnlag for sine påstander, annet enn utsagn fra to aktører som har all interesse i at debatten dreies bort fra fakta og over til romantisk retorikk. Det eneste som tydeligvis gjelder for Rana er det romantiserte bildet av storflyplassen Hauan med alle dens herligheter, og som avisen deler med næringslivet i Rana, Mo industripark og andre i menigheten. Hauan er Løsningen med stor L, - som skal gi vekst og utvikling for Rana og resten av regionen.

De som mener noe annet, er avvikere som må ledes inn på den rette vei. Som en patosfylt predikant skriver avisen:

“For oss er det åpenbart at både Urbanet og fremmedkarfryktende vefsninger anført av ordfører Løvdahl trenger å få korrigert sin oppfattelse av hva som er fakta i denne saka.”

Jeg er nok én av de fremmedkarfryktende vefsninger. Jeg trenger altså å få korrigert min oppfattelse av fakta, for fakta er det et bredt næringsliv i Rana, og da spesielt Mo industripark forfekter. De som i min barndoms menighet avvek fra den rette lære og livsførsel risikerte menighetstukt. Venner som var i AKP-ml-miljøet på 70-tallet har fortalt at mistanke om høyreavvik førte til kadervurdering. Er det dette Rana blad tiltenker meg og mine meningsfeller?

En må ikke undres over at disse parallellene trekkes når avisen videre skriver:

“Vi tar det som en selvfølge at de som arbeider for en storflyplass på Helgeland på Hauan stiller mann- og kvinnesterkt opp på arbeidsverkstedet.”

Det er vel flere enn meg som merker seg den underliggende trusselen i slike formuleringer? Dette minner ikke lite om hvordan andre politiske og religiøse vekkelser kan opptre når de blir presset.

For menigheten i Rana faller vel avisens klare tale i god jord, men vi som står utenfor, spør oss hvor den kritiske distansen i Rana Blads journalistikk har tatt veien? I tillegg er det et slag under beltestedet å anklage en uavhengig aktør for uetterrettelighet uten annet å slå i bordet med enn løse påstander. Men annet er kanskje ikke å vente når menighetens trosgrunnlag utfordres av den brysomme virkeligheten utenfor?

Torger Johannes Nilsen