PLU-Hauan sammenlignet med?

Innlegget sto i Helgelendingen ca. 6.7.2015

Ordfører i Rana Kai Henriksen og PLU-sjef Henrik Johansen har ved flere anledninger framført ønsket om at Hauanprosjektet skal sammenlignes med flyplasser med lang rullebane. I et møte med departementet i august 2014, hevdet PLU-sjefen at Hauan hadde marked og tilgjengelighet som Molde, Bodø og Evenes. I retorikken rundt eventuell ny flyplass er nå Molde og Bodø byttet ut med Kristiansund, Alta, Kirkenes og Bardufoss.

Evenes lufthavn vil, når Hålogalandsbrua åpner i 2017, ligge omtrent midt mellom Narvik og Harstad; begge betydelige byer i nordnorsk målestokk med til sammen 43 000 innbyggere. Flyplassen ligger heller ikke langt fra byene Svolvær i Lofoten og Sortland i Vesterålen. Etter at båtruten fra Kjeldebotn til Evenes kom på plass, er tilgjengeligheten fra sørsiden av Ofotfjorden og Tysfjord blitt sterkt forbedret.

 67 000 mennesker har en kjøretid på mindre enn 90 minutter for å nå flyplassen.

Hauans influensområde, hvis Mosjøen lufthavn er lagt ned, består av syv kommuner på Helgeland: Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Det er 48 000 innbyggere som har en kjøretid på mindre enn 90 minutter til Hauan. Når Hauan i tillegg vil måtte konkurrere med jernbanen om sine passasjerer, faller Hauan helt igjennom i sammenligningen med Evenes lufthavn.

Ser vi på Finnmark, er det lett å forstå hvorfor vi trenger noen flyplasser med lang rullebane og noen med kort. Finnmarkskysten ville ganske raskt blitt avfolket om vi ikke hadde småflyplasser som kunne sikre tilgjengeligheten til resten av landet. Kirkenes og Alta samler opp passasjer fra disse flyplassene og kan derfor sammenlignes med Trondheim og Bodø i vår region. Skal folk fra Finnmark sørover, vil fly i de aller fleste tilfeller være det eneste alternativet. Hurtigruta har siste stopp på nordtur i Kirkenes. Dette gir mange passasjerer til flyplassen.

Flyplassene i Nord-Norge må også sees i et historisk perspektiv knyttet til kald krig og forsvaret av landsdelen. Dette gjelder blant annet flyplassene i Bodø, Evenes, Bardufoss, Alta og Kirkenes. Forsvaret har bygd mange flyplasser, og når flyplassene først er bygget, kan de også brukes i sivil luftfart. Forsvaret genererer i tillegg mange flypassasjerer ved sin tilstedeværelse, noe vi kan se i passasjerstatistikken. Selv om enkelte fører en nærmest krigslignende retorikk i flyplassdebatten, er det vel ingen som har tiltenkt Hauan militær betydning?

Historisk har fiske, klippfiksproduksjon og trelasteksport vært viktige næringer i Kristiansund. I dag er næringslivet i byen spesielt rettet mot oljeaktiviteten på Haltenbanken. Rutetilbudet fra flyplassen er også sterkt preget av oljeaktiviteten i byen. Hva Mørekysten og Hauan/ indre Helgeland har til felles, kan en å spørre om?

Det at sammenligning nå ser ut til å være den viktigste strategien for de som ønsker en flyplass på Hauan, er interessant. Begynner de å tvile på egenkraften i prosjektet? Er lyskasterne, som nå settes på prosjektet, så ubehagelige at de ønsker at Urbanet skal se i helt andre retninger enn de til nå har gjort?

Som vi har sett, er de aktuelle flyplassene og situasjonen på Hauan/indre Helgeland så forskjellig at sammenligninger har liten relevans. Urbanet har allerede gjort grundige analyser som vinner tilslutning på store deler av Helgeland. Det er, etter mitt syn, lite å hente på sammenligninger. Vi trenger ikke flere glansbilder; de romantiske mytenes tid er forbi.

Torger Nilsen