Innlegget ble publisert i Helgelendingen og Helgelands Blad 24. oktober 2015
Vi husker vel Iraks informasjonsminister Mohammed Saeed
al-Sahaf, bedre kjent under kallenavnet Komiske Ali? Da amerikanerne 7. april
2003 var i ferd med å innta Bagdad, proklamerte han: «Vi har omringet og drept
flesteparten av dem. I dag har tidevannet snudd. Vi knuser dem». Blant all
elendigheten som krigen i Irak medførte, sto han fram med noe som en i alle
fall kunne smile av.
På Rana Blads nettside 9. oktober møter vi journalist og
aktivist Viktor Leeds Høgseth i rollen som Komiske Ali: «Etter å ha lest alle
de 155 sidene av rapporten er jeg sikrere enn noensinne. En ny flyplass kommer
og den vil bli stor nok til å ta ned jetfly!». Dette skriver han, selv om
Urbanets rapport konkluderer med at det gir mest samfunnsøkonomisk nytte å
videreføre dagens lufthavnstruktur. Skal vi bare smile, som vi gjorde av
Komiske Ali?
Men det er ikke bare komiske Alis krigsretorikk som finner
gjenklang i flyplassdiskusjonen: Den amerikanske senatoren Hiram Johnson sa det
slik i 1917: «Krigens første offer er sannheten». Da jeg for alvor engasjerte meg i
flyplassaken våren 2013, var det nettopp mangelen på etterrettelighet om
PLU-Hauan som fikk meg til å våkne. Jeg har siden dokumentert hvordan
informasjonen om prosjektet har vært preget av faktafeil og tendensiøse
framstillinger.
Lørdag 18. oktober brakte Rana Blad nyheten om at 28
milliarder kroner med investeringsmidler venter på realisering i ranaregionen.
Oppslaget inneholder imidlertid en dårlig skjult trussel om at disse
milliardene ikke vil realiseres uten ny flyplass. Dette ledet tankene til et
stort beløp som har fulgt flyplassaken siden 2009: Egenfinansieringen som
næringslivet i Rana skulle bidra med til byggingen av Hauan.
Til Rana Blad 3.5.2011 sa PLU-sjef Henrik Johansen: «Størstedelen
av finansieringa må bli tatt over statsbudsjettet. Lokalt ser vi for oss at vi
kan bidra med 400 millioner kroner». Budskapet ble solgt og deretter forstått.
Høyreleder og nå statsminister Erna Solberg sa til Rana Blad 10.3.2012: «Det er
en stor grad av egenfinansiering her. (…) Det er derfor interessant å jobbe mer
med dette». Til Helgelands Blad 10.2.2014 hevdet Avinordirektør Dag
Falk-Petersen: «Fra kommunene og næringslivet har vi blitt lovet 3-400
millioner kroner. Og dette er friske penger, som de ikke kan regne med å få
tilbake. Et bidrag, slik vi har oppfattet det».
I en presentasjon som PLU-sjef Henrik Johansen holdt for
departementet 28.8.2014, kan vi bivåne egenfinansieringens endelikt.
"Egenfinansieringen” er egentlig ikke annet enn et kostbart lån til
Avinor, altså ingen friske penger. Både
statsministeren og Avinordirektøren er blitt lurt.
De 28 milliardene som Henrik Johansens underordnede nå har
på sin liste, er 70 ganger mer enn 400 millioner. Bortsett fra de statlige
investeringene til vei og jernbane er vel det meste av dette som luft å regne?
Det var fristende å sitere flere av krigsretorikkens
mestere, men det våger jeg ikke. Jeg smiler heller ikke av Komiske Ali og de
andre som ønsker at flyplassdebatten skal fortone seg som en krig mellom Mo i
Rana, Sandnessjøen og Mosjøen.
Jeg håper at sentrale myndigheter aldri mer lar
særinteresser ta styringen over saksgangen i en sak om flyplasstruktur på
Helgeland. Vi har erfart hvordan krigsretorikken da overtar for nøktern
saksbehandling.
Torger Johannes Nilsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar