Hudfletting- eller slag i luften?

Innlegget ble publisert i Helgelendingen ca. 12. juli

Ifølge Rana Blad 4.7 blir Urbanets rapport hudflettet i et leserinnlegg av sosialøkonom og tidligere direktør for SI, Per Waage.  Waages pisk høres tydelig:

“ Min oppfatning er at dette dokumentet er noe av de svakeste og dårligst funderte jeg til dags dato har hatt anledning til å lese sett opp imot målet med analysen.”

Spørsmålet er om piskeslagene virkelig treffer?

Waage er ingen hvemsomhelst, og han gir oss en fyldig egenomtale før han går i gang med hudflettingen. Han framhever særlig at han gjennom en lang yrkeskarriere har lest mange utredninger og har undervist i samfunnsøkonomi ved BI på Mo i Rana. Han har til og med vært sensor i mange år. Med respekt å melde spør jeg om hva av dette som gjør ham spesielt kvalifisert til hudflettingen av Urbanets rapport?

Hva går så Waages kritikk av rapporten ut på? Han mener modellene som Urbanet bruker, blir for elementære når de beregner pris på flyreiser fra Hauan. For å underbygge sin kritikk, bruker han portalen for SAS for juli 2015, sikkert vel vitende om at de rimeligste billettene da allerede er kjøpt. Med en slik enkel kvasimetode som grunnlag, er det han svinger pisken:

“ I motsetning til hva forfatter av analysen legger til grunn er de faktiske forhold at vi snakker om ca en halvering av prisen.”

Waages analyse, står i grell kontrast til Urbanets grundige drøfting av framtidige prisprognoser.

Som alle andre Hauan-entusiaster, etterlyser også Waage sammenligninger:  

“Min konklusjon er at den valgte modell ikke er god nok. Den forklarer ikke hvorfor flyplaIsser i regioner med lavere folketall enn Nord-Helgeland (Alta, Bardufoss, Kirkenes) og flyplasser i regioner med folketall på nivå med Nord-Helgeland (Molde) har et så mye høyere antall flyreisende enn Røssvoll.”

Waages problem er at det er ingenting i hans tekst som bygger opp om denne konklusjonen, ei heller i hans egen alternative modellbygging. Løsningen på problemet er derimot like enkel som den er åpenbar: Forskjellene mellom områdene er så store at sammenligning har liten relevans, noe jeg har drøftet mer utførlig i et tidligere innlegg. Det er en gåte at en sosialøkonom med Waages bakgrunn ikke innser slike enkle poenger. Eller gjør han det og ikke sier noe?

Waage ønsker å framstå som sakkyndig i flyplassdebatten.  Det han skriver, vitner om noe helt annet. Han må derfor finne seg i å stille i samme klasse som alle oss andre synsere; der det er våre argumenter og ikke vår stilling, bakgrunn og posisjon som betyr noe. Waage er trygt plantet midt i Hauan-miljøet og deler deres romantiserte myte om storflyplassen Hauan. Denne myten blir treffende beskrevet av Aslaug Marit Hagen i et leserinnlegg 30. juni:

“Den drømmen jeg har er å kunne kjøre opp til Hauan og sette meg på et stort, fint fly som tar oss direkte til Oslo for en billig penge.”

Faktabasert argumentasjon møtes med svulstig retorikk i den hensikt å ramme hardest mulig dem som utfordrer Hauan-miljøets store fortelling, og her skys ingen midler. Waages artikkel føyer seg inn i en velkjent tradisjon som vi har sett altfor mange eksempler på i kommentarfeltene til Helgelendingens og Rana blads nettutgaver. Språkvalget kan være noe forskjellig, men innholdet er i hovedsak det samme.  

Er så Waages innlegg i realiteten hudfletting? Jeg betviler det, for hans kritikk er lite treffende. Det er heller slag i luften. Slike piskeslag kan lage mye lyd, men heldigvis gjør de ikke vondt.

Torger Johannes Nilsen