La kyllingmarkene blomstre

Dette innlegget ble publisert i HA ca. 2. juli, 2014:

Jeg var nettopp fylt 11 år da jeg for første og eneste gang så høyremannen Håkon Kyllingmark under åpningen av Efjordbruene i min barndomskommune Ballangen. Lite ante jeg da at dette var en av etterkrigstidens mest markante og visjonære politikere. Etter ham har vi Kyllingmarkene, som Kjærstad, Stokka og Røssvoll lufthavner er eksempler på.

Kyllingmark skjønte seg på nettverk, og derfor innså han at vi i Norge trengte kortbaneflyplasser betjent av mindre fly for å kunne gi hele landet et flytilbud. Disse flyplassene skulle så ha ruter inn til de store flyplassene, betjent av større fly. Denne strategien viste seg å være svært vellykket og førte til at avstandene fra sentrum til periferi og omvendt er blitt drastisk mindre. Uansett hvor en bor i landet kan en komme seg ut i verden og tilbake igjen på relativt kort tid. I dette nettverket har både de store og små flyplassene en vesentlig betydning:

Det er interessesant å studere nettverkskartet til Avinors 45 flyplasser. Seks store flyplasser er knutepunkter som binder nettverket sammen. Det gjelder flyplassene i Bodø, Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Så finnes det noen mellomstore flyplasser og til sist de 24 kyllingmarkene, hvorav 18 ligger i Nord-Norge og Nord-Trøndelag.

Det er påfallende hvordan de seks største flyplassene har ryddet området rundt seg for mellomstore flyplasser. Det er åpenbart ikke slik at de store flyplasser spiser mellomstore flyplasser, men næringsgrunnlaget blir rett og slett for dårlig med en grådig storflyplass i sin nærhet, for å bruke økologisk terminologi. Det er altså mot normalt at en flyplass med Hauans planlagte størrelse skal klare seg, bare 100 km fra Bodø lufthavn. Dette er avstanden i luftlinje mellom Bodø lufthavn og Hauan.

Kyllingmarkene ser derimot ut til å trives godt i storflyplassenes nærhet. Rundt Bodø er det eksempelvis 5 kyllingmarker innenfor en radius på ca. 100 km i luftlinje. Disse blir vekselvis matet og mater Bodø lufthavn med passasjerer. Forholdet mellom flyplassene er symbiotisk, for igjen å bruke et uttrykk fra økologien. De har innbyrdes nytte av hverandre, mens en mellomstor og en stor flyplass vil konkurrere.

Mitt innlegg Alle tiders torsdag i HA 20. juni ble avklarende på mange måter, og de funn som jeg da gjorde, er høyst relevante i vurderingen av næringsgrunnlaget til en eventuell ny flyplass på Hauan. Forskningsleder Gisle Solvoll fra Handelshøyskolen i Bodø har i epost til meg bekreftet mine beregninger av reisetidene til Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo. Han skriver blant annet: «Det er ikke noen hemmelighet at fly er lite konkurransedyktig mot tog (eller ekspressbuss) på kortere avstander og dette skyldes i stor grad den høye tidsbruken før og etter selve flyreisen».

Når jeg som offentlig ansatt har reist til Trondheim og Bodø i de siste 20 årene, har fly blitt betraktet som den billigste og derfor også den vanligste reisemåten. En trenger ikke å være matematiker for å skjønne at det vil bli en stor endring både i privat og offentlig sektor hvis vi skal gå tilbake til toget som hovedreisemåte til og fra Trondheim og Bodø. Dette blir konsekvensen når fly ikke lenger kan konkurrere på tid, slik flyene klarer i dag.

Jeg har merket meg hvordan passasjergrunnlaget for Hauan blir beregnet. En tar utgangspunkt i dagens passasjertall for Sandnessjøen, Kjærstad og Røssvoll lufthavner og legger til 2 % årlig vekst. En tar altså ikke hensyn til at svært mange vil reise med tog. Metoden som er brukt for å estimere passasjergrunnlaget holder altså ikke mål. Denne metodefeilen vurderer jeg som mye mer alvorlig enn feilopplysningene om kjøretid mellom Hauan og Mosjøen som Leder Henrik Johansen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling har gjort seg skyld i.

Jeg begynte dette innlegget med Håkon Kyllingmark. Jeg skuer etter Kyllingmarks etterfølgere, og i HA 19. juni viser statssekretær Geir Pollestad fra Senterpartiet lovende takter. Han ønsker først å undersøke fakta før han konkluderer, og slik logikk liker matematikklæreren. Han makter altså å holde hodet klart og tenke nøkternt, selv om det blåser friskt rundt ham, og vinden fra nord er, som kjent, særlig krevende i kastene. Dette fortjener respekt og anerkjennelse.

Jeg vil minne Pollestad om at Per Borten fra Senterpartiet var statsminister da de første kyllingmarkene ble pløyd og isådd. Disse flyplassene har betydd og betyr svært mye både for landsdelen vår spesielt, og for hele landet generelt. Min oppfordring til ham er derfor: La kyllingmarkene blomstre!

Torger Johannes Nilsen
Matematikklærer