Det nytter

Dette innlegget ble første gang publisert i HA ca. 10. januar, 2014

I et leserinnlegg i HA 23.12 tilkjennegir Trond Møllersen sitt mishag mot alle som er kritiske til Hauanprosjektet, og forteller oss samtidig hvor nytteløst det er å opprettholde vår motstand til prosjektet fordi saken allerede er avgjort. Mest retter Møllersen skytset mot ordførerne Arnt Frode Jensen i Herøy og Jann-Arne Løvdahl i Vefsn, men også undertegnede får sin del.

Etter å ha blitt oppfordret av Halvard Kolsing i HA  3. desember, viste jeg i et leserinnlegg i HA 14. desember at det demografiske tyngdepunktet for regionen ligger i området Luktvatn/Elsfjord  i Vefsn kommune. Det er denne beregningen som vekker Møllersens harme. Men går vi nærmere inn i substansen av hans kritikk, ser vi at han ikke utfordrer hovedresultatet mitt.  

Uansett hva en skal måle og beregne, må en velge hensiktsmessige redskaper. I min beregning av demografisk tyngdepunkt for regionen vurderer jeg at rådhusene er et godt nok mål for det demografiske tyngdepunktet i hver kommune. Den åpenbare begrunnelsen for dette er at rådhusene er lagt slik at det blir raskest og enklest for flest mulig av kommunens innbyggere å komme dit. Jeg bygger altså på lokale hensiktsmessighetsvurderinger og ser ingen grunn til å overprøve det kommunale skjønn i valg av kommunesenter.

Sammenligner vi så hvor stor del av befolkningen i regionen som samles innenfor en radius på 50 km i luftlinje omkring henholdsvis punktet i Luktvatn og Hauan, vil den første sirkelen omslutte over 90 % av befolkningen i de aktuelle kommunene, mens sirkelen rundt Hauan bare sveiper over omkring 47 %.  Disse sirklene sammen med beregningen av det dynamiske tyngdepunktet illustrerer altså på en enkel måte at Hauan ligger i en utkant av Helgeland.  Denne realiteten må også Møllersen ta inn over seg.

Da jeg i løpet av fjoråret ble klar over hvordan flyplassdebatten har vært preget og skjemmet av slumsete tallbruk, faktafeil og tendensiøse framstillinger, innså jeg at jeg ikke kunne forholde meg passiv lenger.  Siden da har jeg fått utallige tilbakemeldinger fra mennesker som har satt pris på mitt engasjement, og da tåler jeg at Møllersen ikke liker det. Jeg vil imidlertid minne Møllersen om at det er sentrale myndigheter som har tatt initiativ til en åpen demokratisk prosess om konsekvensene av en omlegging av flyplasstrukturen, og de har bedt om innspill fra lokale aktører. Det er disse innspillene Møllersen og noen andre misliker så sterkt.

Den frie tanke og frie meningsutveksling er demokratiets åndedrett, og vi må ikke akseptere at dette blir forpestet. Møllersen fortjener respekt for sitt langvarige og sterke engasjement i flyplassaken. Derimot har jeg mindre sans for det personfokus som hans innlegg etter hvert har fått. De som leser HA jevnlig, vet at jeg tåler mye og kan forsvare meg, så det er ingen fare for meg. Jeg regner også med at Møllersens tiltakende personinteresse viser at han er i ferd med å slippe opp for saklige argumenter, som er et godt tegn. Jeg er imidlertid redd for at mange vil kvie seg for å gå inn i et offentlig ordskifte hvis de risikerer å oppleve tilsvarende. Det har vi ikke råd til som samfunn.

Både for flyplassaken, for Helgeland og for demokratiet er det derfor overordentlig viktig at samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen (FrP), hans statssekretær Bård Hoksrud (FrP) og stortingsrepresentant Kenneth Svendsen (FrP) i den videre prosessen lytter til hva hele Helgeland sier om flyplassaken. Ikke minst er det nødvendig å være mye mer kritiske til tall og faktaopplysninger enn tilfellet har vært til nå.  Bare slik kan en sikre en ærlig og god demokratisk prosess, få mulighet til å vurdere sakens fulle bredde og dybde og dermed sikre et godt beslutningsgrunnlag.

Det var nettopp retten til å ytre seg og beskyttelsen mot vilkårlig behandling som Kongen, i sin nyttårstale, framhevet som noen av de viktigste prinsippene som Grunnloven gir oss. Slumsete tallbruk, faktafeil og tendensiøse framstillinger er eksempler på vilkårlighet.  I grunnlovsåret 2014 må ikke Norge som nasjon la slik vilkårlighet være med på å avgjøre en stor og viktig sak som flyplasstrukturen på Helgeland. Jeg håper også at mitt eget parti, Kristelig folkeparti, som har inntatt en viktig posisjon som ett av regjeringens støttepartier, er med på å sikre hele Helgeland disse grunnleggende rettighetene.  

Jeg tror at det nytter å engasjere seg i samfunnsdebatten. Mine viktigste bidrag har vært å la noen enkle ligninger påvise den åpenbare vilkårligheten i saksgrunnlaget. Disse ligningene lever nå sitt eget liv, og det faktum at de, i kraft av seg selv, har klart å skape så mye engasjement, bør få flere til å undersøke nærmere hva de forteller.  

Torger Johannes Nilsen