Brått ble stillheten brutt

Dette innlegget ble publisert i HA ca. 17. oktober 2013:

Fra 28. mai til 11. september var det ingen som brydde seg om å kommentere hva jeg mente om Hauan-prosjektet. Jeg fikk slik råde grunnen alene med mine refleksjoner over alle flyplasstallene. En ønsket åpenbart ikke å gjøre regnestykkene mine viktige ved å gi dem oppmerksomhet. Denne stillheten kom som forventet og var forståelig.

Da stillheten endelig ble brutt, var det ikke med måte, og brått måtte jeg forholde meg til en rekke personer:  PLU-leder Henrik Johansen, Trond Møllersen, Halvard Kolsing og journalist Viktor Leeds Høgseth i Rana blad for å nevne noen. De angrepene som kom var forholdsvis varierte, så det virket som alle midler skulle tas i bruk for å få matematikeren fra Mosjøen til å tie.  Sett i dette lyset, blir også støyen og bråket forståelig.

At ingen av de nevnte personene har lest rapporten og heller henviser til leserinnlegg jeg skrev for flere måneder siden, forteller at de vurderer leserinnleggene om kjøretider og avstander som mindre farlige enn selve rapporten.  Det de egentlig ønsker er minst mulig oppmerksomhet om rapporten. Vi må forstå deres opptatthet av avstander og kjøretider som et uttrykk for dette. Jeg regner derfor med å bli forstått når jeg forholder meg til denne støyen og dette bråket med stoisk ro. Det vi ser er ikke enkeltstående innspill, men deler av en gjennomtenkt mediestrategi.   

Jeg ble derimot sterkt berørt da jeg leste leder i Mosjøen & Vefsn arbeiderlag Ulf Ulriksens støtte til rapporten min. Av alle støtteerklæringer jeg har fått gjennom livet, vil jeg huske denne spesielt godt.  Jeg vokste selv opp som arbeidergutt, og arbeiderbevegelsen har alltid stått mitt hjerte nær. Arbeiderbevegelsens kamp for et mer rettferdig samfunn, har også vært min kamp, selv om vi ikke alltid har kunnet dele virkemidlene. Ulriksen påpeker at det foregår en hard politisk kamp om Kjærstad lufthavn, og i denne kampen bidrar jeg med min matematiske kompetanse. At jeg til dels har lyktes, illustreres godt i Ulriksens innlegg når han blant annet henviser til de grafteoretiske tilnærmingene som en stor del av rapporten min bygger på. Dette er ikke hverdagsmatematikk, og det gleder meg at Ulriksen har tatt seg bryet å gå inn i dette fremmedartede stoffet. Ved det han skriver, viser han stor forståelse både for den faglige tilnærmingen og for hvordan dette kan settes inn i en politisk argumentasjon. Arbeiderlederen og matematikeren er blitt kamerater.  

I rapporten min dokumenteres hvordan flyplassdebatten har vært preget og skjemmet av slumsete tallbruk, faktafeil og tendensiøse framstillinger. Det har vært viktig å vise at faktagrunnlaget som Hauan-prosjektet hviler på ikke er godt nok, men derimot innehar store mangler. I denne sammenhengen blir det interessant å observere at Dag Falk Petersen i Avinor mandag 7. oktober informerte Nordland fylkesting om at det er klokt å utrede hele lufthavnstrukturen på Helgeland, og at Avinor ikke skal gjøre den jobben. Er ikke dette en erkjennelse av at kunnskapsgrunnlaget som en til nå har bygd på ikke holder mål?

Ulriksen har helt rett når han påpeker at jeg har skrevet om mye mer enn avstander og kjøretider til Hauan. En våken leser av HA vil ha observert at jeg fra midten av juni i år har vært opptatt av reisetider, og særlig har jeg regnet på reisetider til destinasjonene Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo.  Jeg ble overrasket da jeg innså at hvis Kjærstad legges, ned vil toget bli enerådende som kollektiv reisemåte mellom Mosjøen og Bodø og mellom Mosjøen og Trondheim, ganske enkelt fordi reisetiden med tog og reisetiden med fly fra Hauan vil være omtrent like lang.  Alle som bor i Vefsnregionen innser at vi i så fall har fått et dårligere reisetilbud.  

At dette får betydning for passasjergrunnlaget for flyplassene i Bodø og Trondheim og for hvor mange passasjerer som kan legges inn i prognosene for Hauan-prosjektet, har ennå ikke så mange innsett, men det er et tidsspørsmål før de våkner. Bodø vil nok våkne når de oppdager at deres posisjon som fylkeshovedstad svekkes fordi avstandene i fylket øker. UNN i Tromsø har allerede våknet da det skjønte at en flyreise til Tromsø blir 45 minutter lengre enn en togreise til Trondheim. Når vi blir syke og trenger behandling vil dette åpenbart ha betydning for om vil velger å la oss behandle ved Universitetssykehuset i Tromsø eller St. Olavs hospital i Trondheim. 

Det er slike problemstillinger som reises med styrke, og som vil måtte bli vurdert i tiden som kommer. Når en til nå har hevdet at Hauan-prosjektet er bedre utredet enn alle andre flyplassprosjekter, har en et forklaringsproblem og må innse at en sliter med troverdigheten når disse problemstillingene skal finne sine svar.  Det har tatt tid å få debatten inn i et riktig spor, men nå er vi der snart. Det er fortsatt ingen grunn til å være stille om de konsekvenser som en eventuell nedleggelse av Kjærstad vil gi.  

Torger Johannes Nilsen